Emil von Reznicek
| Emil von Reznicek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1860[1][2][3] Wien[4][3][5] | ||
| Død | 2. aug. 1945[1][3] (85 år) Berlin[6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig | ||
| Far | Josef von Rezniček | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania Østerrike Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Wilmersdorfer Waldfriedhof Stahnsdorf | ||
| Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1935) | ||
_Emil_Nikolaus_von_Reznicek.jpg)
Emil Nikolaus Joseph Freiherr von Reznicek, også: Reznicek (født 4. mai 1860 i Wien, død 2. august 1945 i Berlin) var en østerriksk senromantisk komponist med tsjekkiske røtter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Emil von Rezniceks far var den østerrikske offiser Josef Resnitschek/Reznicek (1812-1887), som gikk inn i hæren som kadett og senere ble FML (Feldmarschall-Liutent, nest høyeste grad i den østerrikske hær). Han fikk ordinært adelsdiplom i 1851 og i 1859 rang som Freiherr. Emils mor, Clarisse fyrstinne Ghika Budesti (1837-1864), tilhørte influenciaen, som den rumenske Ghika-familien var del av. Emils bestefar, Josef Resnitschek (Beroun, 1787-Wien, 1848), var trompetvirtuos og leder for militærmusikken for K.u.K.-regiment 32 (Esterhazy) i Budapest, og nr. 60 (Gustav Wasa) i Wien. I Wien spilte han ofte sammen med Johann Strauss og Josef Lanner.
Ferdinand von Reznicek (1868-1909) var halvbror til Emil Nikolaus. Hans datter, Felicitas (1904-1997), ble journalist og forfatter, og pioner for kvinnelige fjellklatrere. I nazitiden var hun del av den tyske motstandsbevegelsen. Hun ble etterhvert agent for MI6 og en av dens viktigere informanter[7].
Musiker
[rediger | rediger kilde]Emil von Reznícek fant sin vei til musikken i ung alder. Han begynte å komponere mens han gikk på Staatsgymnasium i Marburg an der Drau 1876-1878[8]. Han studerte jus og musikk på samme tid i Graz årene 1878-1880. Han fullførte ikke sin juridiske grad (1880), men fortsatte med musikkstudiene, under Wilhelm Mayer (også kjent som W.A. Rémy).
Reznicek dro så til Leipzigs konservatorium og studerte under Carl Reinecke og Salomon Jadassohn.
I flere år var han virksom som kapellmester ved mindre teatre i Tyskland og Østerrike og som reisende orkesterdirigent. I syv år viet han seg til komposisjon i Praha. Han var i 1896–99 hoffkapellmester i Mannheim, innrettet i 1902 orkester-kammerkonserter i Berlin, og ble der i 1906 lærer ved Scharwenkakonservatoriet.
Han har komponert kirkemusikk, orkestersuiter, strykekvartetter, noen symfonier, men ble særlig kjent for Donna Diana (1894). Dette var en lystspillopera som vitnet om et ikke alminnelig, dog mer lett humoristisk og elegant enn dyptgående talent, og gjorde betydelig lykke: Det ble oppført rundt om på tyske scener. (Ouverturen er også meget spilt i konsertsalen). Siden fulgte en folkelig opera over Till Uglspils motiver og Ritter Blaubart, med mere.
Fra 1909 til 1911 virket han som første kapellmester ved Komische Oper i Berlin og fra 1920 lærer ved Hochschulen i Berlin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Institut für kunst-und musikhistorische Forschungen, «Reznicek (Rezniček), Familie Josef Resnitschek», verkets språk tysk, besøkt 26. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID 1105, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Reznitsjek[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Luzerner Neueste Nachrichten: Interview: Die Baronin, die für den MI6 spionierte. 18. januar 1993.
- ^ Michael Wittmann: Emil Nikolaus von Reznicek: Kindheit und Jugend.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Oppslag av kontorchef W. Behrend i Salmonsen (Salmonsens Konversationsleksikon, 2. utgave, bd. 20, s. 94)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Reznicek-side med blant annet lydprøve av ouverturen til Donna Diana.
- Omfangsrig Reznicek-side, med lydprøver.
- Om Reznicek hos Klassika.info